Noen av dem er imidlertid smartere å gjøre enn andre, og vi anbefaler at du prioriterer etterisolering og utskifting av gamle dører og vinduer. Det vil både føre til økt komfort, lavere strømforbruk og at boligen øker i verdi.

Det vil både bidra til lavere energikostnader og forbedre inneklimaet på varme somre og kalde vintre.  Dette er for så vidt noe du kan gjøre selv, men vi hjelper deg gjerne. Særlig på kalde loft med dårlig tilgjengelighet er det en stor fordel å hente inn proffer til å gjøre jobben.

Det enkleste er i så fall å blåse inn opprevet isolasjon/granulat. Fordelen med innblåsing er jobben er raskt unnagjort og at alle kriker og kroker blir fylt på en effektiv måte. Innblåsing er faktisk veldig vanlig å gjøre når nye hus skal isoleres. Både Glava og Rockwool leverer isolasjon for innblåsing, og den isolerer akkurat like godt som tradisjonelle isolasjonsplater.

Ønsker du å etterisolere et innredet loft, men ikke vil gjøre tiltak på utsiden av takkonstruksjonen, er det viktig å etablere en luftespalte mellom eksisterende undertak (trebord eller lignende) og isolasjonssjiktet. Dette for å sikre utlufting av fukt – tilsvarende luftespalte bak kledning på yttervegger. Dette kan gjøres ved å montere en lekt på hver side mot eksisterende undertak langs taksperrene og ned mot gesimskasser, og deretter benytte en Hunton Stubbeloftsplate eller Hunton Vindtett som monteres mot denne lekten, med den sorte siden opp mot utvendig undertak.

Det er imidlertid også et av de mest effektive og beste tiltakene, blant annet fordi du angriper etterisoleringen fra riktig side. Isolering på utsiden (kald side) er nemlig alltid å foretrekke fremfor innvendig isolering (varm side). Årsaken til dette er at man ønsker å skyve ‘nullpunktet’ (kondenseringspunktet) i veggen lengst mulig ut i konstruksjonen, og som SINTEF sier skal yttervegger av bindingsverk ha maks ¼ av isolasjonen på varm side.

En annen fordel ved å gjøre jobben fra utsiden, er at du kan montere ny vindsperre. Dermed bryter du kuldebroer, samtidig som ny og trolig tykkere isolasjonslag øker temperaturen i den bærende konstruksjonen. Det gir en sunnere vegg med bedre støydempende egenskaper og mindre fare for fukt- og råteproblemer.

Utvendig etterisolering kan utføres ved å fore ut og isolere med tradisjonelle isolasjonsplater som Rockwool Flexi A-plate og Glava Proff 34. Alternaitvt ved å bruke nyere systemer som Rockwool REDair eller Glava Veggplate 31.

Husk at isolasjonsstandarden du legger opp til skal holde i hele husets levetid. Fremtidige krav om lavere energiforbruk medfører at godt isolerte og energigjerrige hus vil være en god investering. Vi anbefaler at det minst isoleres i henhold til dagens krav på ca. 250 mm tykkelse.

Er du ute etter det beste vinduet med minst varmetap og kulderas, er valget enkelt. Da går du for vinduer med 3-lags glass. I vinduer med 3-lags glass har to av glassene innebygd, usynlig isolasjon. Mellom glassene er det i tillegg argongass som forsinker varmeutslippet.

Kulderaset er kald luft som siger inn via vinduer og balkongdører. Den kalde luften er tyngre enn den varme, og faller derfor ned mot gulvet før den brer seg videre utover gulvet. Kaldraset bidrar til både et ubehagelig gufs langs vinduet og at det blir gulvkaldt. Det er litt dyrere å gå for 3-lagsglass, men ifølge Natre blir det fort lønnsomt som følge av innsparte fyringskostnader. Du får et lunere hjem og holder kulderas og trekk borte. 

Reduser varmetap ved å bytte til 3-lags glass

Hvor mye varme et vindu slipper ut beskrives med en u-verdi. I 2017 ble kravene for u-verdien skjerpet fra 1,2 til 0,8 for nye hus. Alle nybygg må ha vinduer med den nye u-verdien, som man får med 3-lags glass fra både Natre og Nordan. Det stilles ikke samme krav til de som skal skifte ut vinduer i gamle hus, men anbefalingen er at alle hus som er bygd etter 1950 bør ha 3-lags glass.  

Da 3-lags glass slipper ut mindre varme, får vinduet en kaldere glassflate på utsiden. Dermed øker sannsynlighet for dugg utvendig. Dugget forsvinner når sola varmer opp glasset og det blir trekk i lufta, men bestiller du 3-lags glass med antidugg-funksjon vil dugget utebli helt i ni av ti tilfeller. Både Natre og Nordan leverer vinduer med antidugg-funksjon.

Ved å skifte vinduer og dører, etterisolere ytterveggene og montere ny kledning kan du faktisk få et «nytt» hus, slik som Jan Gunnar Rydell-Nessa og ektefellen Trine på Sola utenfor Stavanger har fått. De valgte kvalitetsvinduer og dører fra Nordan da de oppgraderte huset bygget i 1978/79 og merket stor forskjell på temperaturen inne så snart de nye vinduene og dørene var på plass. Begge deler ble levert med utvendig aluminiumsbekledning som sørger for lang levetid og lite vedlikehold. 

For å ta knekken på trinnlyd som høres fra etasjen over, kan du bruke trinnlydplater. De er laget av materiale med svært høy tetthet (densitet) som gjør at trinnlyden ikke får mulighet til å vandre i konstruksjonen. Trinnlydplater finner du både hos Glava, Hunton og Rockwool.

Kommer støyen fra etasjen under, såkalt luftlyd, har ikke trinnlydplatene så mye å bidra med. Da bør du heller montere en lydbøylehimling i etasjen der støyen kommer fra. Poenget med å gjøre dette er å lage et separerende sjikt mellom bjelkelaget og selve himlingen. En lydbøylehimling bygges opp med lydbøyler (fjærende stålbøyler) fra Rockwool eller Glava, lekter og to lag gips- eller sponplate. Den nye himlingen isoleres med standard isolasjonsplater. 

Vil du gjøre det på den aller beste måten, gjør du begge deler. Altså trinnlydplater i overetasjen og en lydbøylehimling i underetasjen. Da får du også en konstruksjon som oppfyller forskriftskravene mellom to ulike boenheter.

Som regel rettes oppmerksomheten rundt etterisolering mot vegger eller bygningsdeler som vender mot det fri, men det kan også være smart å isolere innvendige skillevegger. En isolert skillevegg kan nemlig bidra til økt brannsikkerhet, god støydemping mellom naborom og bedre temperaturkontroll mellom rommene. 

Ønsker du en skillevegg med best mulig lyddemping, anbefaler vi at du isolerer med produkter som er spesielt utviklet for å bidra til redusert lydgjennomgang i en konstruksjon. For eksempel Rockwool lydplate. Gjør du jobben riktig, vil du imidlertid også få gode resultater med å bruke helt vanlige isolasjonsplater i kombinasjon med en «tung» og «bøyelig» kledning. Eksempelvis gips- eller sponplater, gjerne lagt i to lag.

I årene som kommer vil vi få en våtere hverdag, med mer intense regnbyger enn hva vi har vært vant med tidligere. Det er derfor viktig at kjellerveggene både er fuktsikre og godt isolerte, slik at det ikke oppstår skader og ødeleggelser. For å oppnå dette, blir det anbefalt å legge minimum halvparten av den totale isolasjonstykkelsen på utsiden av kjellerveggen. Jo mer isolasjon som kan plasseres på utsiden av kjellerveggen, jo bedre er det. Ved å etterisolere kjellermuren fra utsiden, blir fuktsikringen bedre, i tillegg til å isolere mot kulde. En tørr mur gir bedre luftkvalitet i kjelleren, noe som er viktig i oppholdsrom – både for helsa og materialenes levetid.

Produkter som egner seg for etterisolering og fuktsikring av kjellevegger er eksempelvis Rockwool Drensplate og Webers Serpotherm-system. Gjøres jobben riktig på utsiden, kan du trygt lekte ut veggene på innsiden og isolere med tradisjonelle isolasjonsplater.

Skal du bygge bad eller våtrom i kjeller under bakkenivå, bør du bruke en diffusjonsåpen membran, slik som Weber Superflex D2. Den lar nemlig kondensen vandre og slipper ut eventuell fukt som måtte være i veggen. Uten dette risikerer du at membranen slipper, og da knekker fuger og flislim etter en stund. Weber Serpotherm og Superflex D2 ble blant annet brukt da familien Helland i Sandefjord oppgraderte kjelleren sin. Med hjelp av dyktige håndverkere og riktige produkter ble kjelleren etterisolert og gjort om til et soverom, et kontor, en ekstra stue og et vaskerom/bad. Dermed fikk familien rundt 50 prosent mer boareal hjemme i Sandefjord. I tillegg har lufta blitt mye bedre, de sparer strøm og risikerer ikke råte og mugg bak panelet i løpet av få år.

Du kan faktisk også etterisolere med lettklinkerblokker. BMC fører eksempelvis Scan Iso Rehab blokk som kun er 12,5 cm i bredde og har en isolasjonsdel på 5 cm. Isolasjonsdelen mures mot eksisterende vegg og kan brukes til å forblende vegger både ut- og innvendig. BMC har også lettklinkerblokker for deg som ønsker å lage et tilbygg i mur, slik som Scan Isoblokk 25 og 35. Sistnevnte tilfredsstiller byggeforskriftenes krav til U-verdi uten videre tiltak og gir deg innvendige vegger i mur. Isoblokk 25 krever med 10 cm. isolasjon innvendig for å tilfredsstille kravet til U-verdi, men gir samtidig mulighet for skjult elektrisk anlegg og valgfrie materialer på veggene.