Gjør de riktige grepene når du pusser opp eller bygger ut
Når du skal rehabilitere eller oppgradere et eldre hus er det mange ting som står på agendaen. Noen av dem er imidlertid smartere å gjøre enn andre, og vi anbefaler at du prioriterer etterisolering og utskifting av gamle dører og vinduer. Det vil både føre til økt komfort, lavere strømforbruk og at boligen øker i verdi.
Lurt å starte på loftet
Isolering av loftet er en av de mest effektive og raskeste måtene å forbedre husets energistandard og komfort på.
Det vil både bidra til lavere energikostnader og forbedre inneklimaet på varme somre og kalde vintre. Dette er for så vidt noe du kan gjøre selv, men vi hjelper deg gjerne. Særlig på kalde loft med dårlig tilgjengelighet er det en stor fordel å hente inn proffer til å gjøre jobben.
Illustrasjon av isolering i tak. Foto: Rockwool
Det enkleste er i så fall å blåse inn opprevet isolasjon/granulat. Fordelen med innblåsing er jobben er raskt unnagjort og at alle kriker og kroker blir fylt på en effektiv måte. Innblåsing er faktisk veldig vanlig å gjøre når nye hus skal isoleres. Både Glava og Rockwool leverer isolasjon for innblåsing, og den isolerer akkurat like godt som tradisjonelle isolasjonsplater.
Ønsker du å etterisolere et innredet loft, men ikke vil gjøre tiltak på utsiden av takkonstruksjonen, er det viktig å etablere en luftespalte mellom eksisterende undertak (trebord eller lignende) og isolasjonssjiktet. Dette for å sikre utlufting av fukt – tilsvarende luftespalte bak kledning på yttervegger. Dette kan gjøres ved å montere en lekt på hver side mot eksisterende undertak langs taksperrene og ned mot gesimskasser, og deretter benytte en Hunton Stubbeloftsplate eller Hunton Vindtett som monteres mot denne lekten, med den sorte siden opp mot utvendig undertak.
Utvendig etterisolering av fasaden
Utvendig tilleggsisolering er trolig det tiltaket som krever mest arbeid da det som regel innebærer at du skifter kledning samtidig. Det er imidlertid også et av de mest effektive og beste tiltakene, blant annet fordi du angriper etterisoleringen fra riktig side. Isolering på utsiden (kald side) er nemlig alltid å foretrekke fremfor innvendig isolering (varm side). Årsaken til dette er at man ønsker å skyve ‘nullpunktet’ (kondenseringspunktet) i veggen lengst mulig ut i konstruksjonen, og som SINTEF sier skal yttervegger av bindingsverk ha maks ¼ av isolasjonen på varm side.
Utvendig isolasjon. Foto: Rockwool
En annen fordel ved å gjøre jobben fra utsiden, er at du kan montere ny vindsperre. Dermed bryter du kuldebroer, samtidig som ny og trolig tykkere isolasjonslag øker temperaturen i den bærende konstruksjonen. Det gir en sunnere vegg med bedre støydempende egenskaper og mindre fare for fukt- og råteproblemer.
Utvendig etterisolering kan utføres ved å fore ut og isolere med tradisjonelle isolasjonsplater som Rockwool Flexi A-plate. Alternaitvt ved å bruke nyere systemer som Rockwool REDair eller Glava Veggplate 31.
Husk at isolasjonsstandarden du legger opp til skal holde i hele husets levetid. Fremtidige krav om lavere energiforbruk medfører at godt isolerte og energigjerrige hus vil være en god investering. Vi anbefaler at det minst isoleres i henhold til dagens krav på ca. 250 mm tykkelse.
Tenk på vinduene
Vinduer og dører er også en viktig del av fasaden, og kan faktisk stå for så mye som en tredjedel av varmetapet fra boligen.
Er du ute etter det beste vinduet med minst varmetap og kulderas, er valget enkelt. Da går du for vinduer med 3-lags glass. I vinduer med 3-lags glass har to av glassene innebygd, usynlig isolasjon. Mellom glassene er det i tillegg argongass som forsinker varmeutslippet.
Kulderaset er kald luft som siger inn via vinduer og balkongdører. Den kalde luften er tyngre enn den varme, og faller derfor ned mot gulvet før den brer seg videre utover gulvet. Kaldraset bidrar til både et ubehagelig gufs langs vinduet og at det blir gulvkaldt. Det er litt dyrere å gå for 3-lagsglass, men det blir fort lønnsomt som følge av innsparte fyringskostnader. Du får et lunere hjem og holder kulderas og trekk borte.
Lyddemping mellom etasjer og rom
Vanlig isolasjon kan dempe en del lyd i et hus, men vil du ha best mulig lyddemping bør du går for dedikerte produkter. For å ta knekken på trinnlyd som høres fra etasjen over, kan du bruke trinnlydplater. De er laget av materiale med svært høy tetthet (densitet) som gjør at trinnlyden ikke får mulighet til å vandre i konstruksjonen. Trinnlydplater finner du både hos Glava, Hunton og Rockwool.
Kommer støyen fra etasjen under, såkalt luftlyd, har ikke trinnlydplatene så mye å bidra med. Da bør du heller montere en lydbøylehimling i etasjen der støyen kommer fra. Poenget med å gjøre dette er å lage et separerende sjikt mellom bjelkelaget og selve himlingen. En lydbøylehimling bygges opp med lydbøyler (fjærende stålbøyler), lekter og to lag gips- eller sponplate. Den nye himlingen isoleres med standard isolasjonsplater.
Trinnlydsplater. Foto: Rockwool
Vil du gjøre det på den aller beste måten, gjør du begge deler. Altså trinnlydplater i overetasjen og en lydbøylehimling i underetasjen. Da får du også en konstruksjon som oppfyller forskriftskravene mellom to ulike boenheter.
Som regel rettes oppmerksomheten rundt etterisolering mot vegger eller bygningsdeler som vender mot det fri, men det kan også være smart å isolere innvendige skillevegger. En isolert skillevegg kan nemlig bidra til økt brannsikkerhet, god støydemping mellom naborom og bedre temperaturkontroll mellom rommene.
