til top
Bestill katalog
  • Facebook
  • Instagram
  • LinkedIn
  • Printerest

Et godt hus å leve i

Dårlig inneklima og trange rom gjorde at 60-tallshuset til Anders og Solveig Engeland (37) trengte en solid oppgradering.

Hjemme hos / 05.04.2017

- Planen var å kjøpe et hus med ett mål tomt og utleiedel, for å komme oss inn på husmarkedet. Tomta her er riktig nok bare på et halvt mål, men da vi kom hit til Årvoll på visning ble vi helt frelst, forteller Anders.

Året var 2012, og noen måneder senere flyttet familien på tre inn.

- Selv om vi hadde pusset opp noe, følte vi oss litt rådville. Vi manglet rett og slett kunnskap. Det er enkelt å male veggene i grått eller hvitt og gjøre det moderne rundt seg, men det hjelper jo ikke på helsa til folk.

Tre ble til fem da tvillingene ble født, og den ene av dem utviklet etter hvert astmaliknende problemer.

- Mulig det var noe medfødt og en kombinasjon av flere ting, men huset føltes ikke forsvarlig å leve i. Sånn tror jeg det er for mange som kjøper hus. Du vet ikke hvordan det er å bo i før du flytter inn, og du får deg gjerne noen overraskelser.

I huset fra 60-tallet var det ikke gjort nevneverdig mye på 50 år, og det var også antydning til noen smålekkasjer her og der.

Før: I huset fra 60-tallet var det ikke gjort nevneverdig mye på 50 år, og det var også antydning til noen smålekkasjer her og der.

List image

Kjente på alle årsidene innendørs

- Vi levde på en måte med årstidene. Du merket veldig godt vær og vind, og når det var kaldt ute, frøys du inne. Om sommeren kunne det bli utrolig varmt.

Ved en tilfeldighet leste Anders om forskningsprosjektet SEOPP, som handlet om hvordan få bedre innemiljø, bedre bokvaliteter og mer energivennlige hus, hvor de søkte etter hus som trengte betydelig rehabilitering.

- Jeg tok en telefon og ble bedt om å sende inn en søknad. Av nesten 550 søkere ble huset plukket ut til å være ett av to demohus, etter at de hadde vært på be­faring her. Det viste seg å være akkurat det de så etter.

Husets tilstand og familiens behov ble nøye analysert av forskere fra SINTEF, arkitekter fra Ratio, representanter fra teknisk fagmiljø i Mesterhus, samt fagspesialister fra de øvrige samarbeidspartnerne. Sammen med Mesterhus­bedriften Byggmestrene Olsen og Lindahl AS ble det lagt en plan for hvordan familien kunne få dekket sine behov innenfor sitt budsjett. I januar 2016 gikk startskuddet for totalrehabiliteringen.

- Vi flyttet ut i desember, men rev litt før den tid. Før vi kunne flytte inn i igjen i juli, hadde vi bodd fem stykker i en ett-roms i flere måneder. Rehabiliteringsperioden var jammen litt av en reise, men heldigvis er barn tilpasningsdyktige.

List image

Etter: Utgangspartiet er utvidet og det meste av huset er oppgradert til livsløpsstandard.

Helt konkret, hva slags endringer har blitt gjort?

- Balkongen som opprinnelig var en del av grunnflata, ble innlemmet i stua. Dermed fikk vi større stue, og balkong i andre etasje med fantastisk panoramautsikt. Vi fjernet også døren til kjøkkenet og kjelleren. Arkitekten prøvde å advare oss om at ungene ville løpe rundt og rundt, hvis vi åpnet opp. Det gjør de også, og for oss er det en positiv opplevelse.

- Tilbygget ved inngangspartiet ble revet og erstattet med en stor gang, hvor vi fikk satt inn takvinduer for å få inn mer lys. Den gamle trappen var verdens styggeste, så den fikk vi pusset opp. Før var det heller ikke bad i første etasje, men med små barn er det veldig praktisk når de løper ut og inn.

Alle dører og rom er nå tilpasset rullestol, bortsett fra i kjelleren, og huset er oppgradert til livsløpsstandard.

- I andre etasje fjernet vi en vegg og deler av loftet, for å åpne opp og øke romhøyden i store deler av etasjen. På badet og doen ble gulvet senket og taket hevet for å få større rom. I tillegg ble det satt inn takvinduer. Før hadde vi tre soverom, nå har det blitt fire. Alle med ganske grei størrelse også. Bodplassen har blitt mindre, men dette er løst med kreative løsninger.

Grid Image

Hvordan er det å bo her nå?

- Det var deilig å få åpnet opp. Før hadde vi en og en halv etasje, nå føler jeg at vi har fått tre fullverdige etasjer. Alt føles mye større og luftigere, og vi har en konstant jevn temperatur som gjør at ingen fryser eller svetter. I det gamle huset var det både trekk og dårlig luft. Nå merker alle stor forskjell. Vi er mye mindre preget av forholdene utenfor.

Fikk laget utleiedel i kjelleren

I kjelleren ble gulvet pigget en halv meter og fikk lagt på isolasjon og varmekabler. Totalt ble gulvet senket 10-15 centimeter, og underetasjen har nå en takhøyde på 2.20, rømningsveier og store nok vinduer til at deler av underetasjen kan brukes som utleiedel.

- Planen var hele veien å ha en hybel for å finansiere lånet. Den ligger der det tidligere var kjellerstue, og fordelt på 35 kvadratmeter har den soverom, stue med et lite kjøkken, bad, bod og gang, samt egen inngang.

Til tross for at familien nå har fått egen utleiedel, bor de på like mange kvadratmeter som før, siden stuen og vindfanget er utvidet.

Godt fornøyde

Familien er med andre ord godt fornøyd med isoleringen og ventilasjonsanlegget, som er bygd inn i veggen og går i rør mellom etasjene.

- Etter at vi fikk isolert og lufttettet huset, og lagt inn balansert ventilasjonsanlegg, har innelufta blitt en helt annen. Det var også en del av prosjektet.

Luften skiftes ut via anlegget, og små luker i alle rom sørger for jevn, oppvarmet og frisk luft, samtidig som den gamle luften fraktes ut.

- Når vi kommer inn på et rom om morgenen, kan du ikke kjenne at noen har sovet der, og på badet suger ventilasjonsanlegget ut damp og fukt. I tillegg kan vi bruke takvinduet på ekstra varme dager, hvis vi har behov for det.

Grid Image

Balkongen ble flyttet en etasje opp, sånn at de virkelig fikk utnyttet panoramautsikten.

Hvordan forløp selve byggeprosessen?

- Siden jeg er over gjennomsnittet interessert i bygge­prosessen, var jeg nok en plagsom fyr som ofte var innom byggeplassen, men det gikk tilsynelatende greit. Prosjektet handlet om å finne fram til de beste løsningene, og det var tydelig at alle i prosjektet ville oss og huset det beste. Her fikk vi hjelp til å gå grundig til verks, fra A til Å.

Tidskjemaet ble fulgt hele veien, og vi hadde en veldig god dialog.

- Underveis var det ufattelig mange valg som måtte tas. Alt fra gulv, farger, hva slags type bad og så videre, og det var mye vi måtte si nei til for å holde kostnadene nede. For eksempel har vi ingen fliser i huset, og bare der har vi nok spart nærmere 150 000 kroner.

Hva har dere brukt istedenfor fliser?

- På badet har vi baderomsplater og linoleumsgulv. Utvalget er mye større nå og kvaliteten en helt annen enn på 70-tallet. Vi er interessert i å prøve nye ting, samtidig var det for å spare penger. Det sier seg selv at å pusse opp et helt hus koster mye. Heldigvis kunne vi bevare en del av husets gamle skjelett.

Til tross for en total forandring innvendig, er det ikke gjort ekstreme forandringer utvendig. En del av prosjektet gikk ut på å bruke det skallet som var.

Gjenbruk

- Vi har vært flinke til å gi bort og selge mye, alt fra gulv, dører og vinduer til veggplater og parkett. Til og med do og vasker solgte eller ga vi bort. Det gamle huset vårt er nå spredt utover hele Østlandet, ler Anders.

Paret fikk seg en skikkelig aha-opplevelse underveis, siden mye av det de hadde var brukbart og folk var interessert i å kjøpe.

- Det gamle gulvet fikk vi en tusenlapp for, og jeg tipper vi har solgt materialer og gammelt inventar for nærmere 30 000 kroner. For oss føltes det veldig rart å kaste når andre kunne bruke det, også av miljøhensyn. Vi sparte også en del på å rive selv. Da er det på en måte ikke så farlig om du ødelegger noe, men vi hadde hele veien en tett dialog med byggmesteren.

Ble resultatet som dere håpet på?

- Hovedmålet var å få et hus vi kunne leve, trives og ha det godt i, mens ungene fortsatt var små. Det har vi fått nå. Vi er veldig, veldig fornøyd med prosjektet, og føler oss heldige og privilegerte som fikk være en del av det.
- Nå skjønner jeg hvor ufattelig viktig det er å starte i riktig ende. Det hjelper ikke å fylle opp huset med botox når du sliter med beinskjørhet. Ment i den forstand at du kan ikke bare male og gjøre det fresht, når problemet er isolasjon og ventilasjon. Huset kan se fint ut, men så er det kanskje dårlig kvalitet i veggene.

Har du noen tips til andre i samme situasjon?

- Jeg ser hvor viktig det er å finne seriøse aktører. Ikke minst anbefaler jeg å bruke en arkitekt, hvis det er snakk om et stort oppussingsprosjekt. Gode, solide kontrakter og en tydelig betalingsplan er også lurt å ha.

Selv føler Anders at han har lært utrolig mye av hele byggeprosessen.

- Nå skjønner jeg hvorfor arkitekter og byggmestre med kunnskap er viktig, avslutter han.

SEOP Forskningsprosjekt

Prosjekteier: Mesterhus
Prosjektleder: Sintef Byggforsk
Prosjektmål: Utvikle metoder og løsninger for energi­rehabili­tering og bedring av bokvaliteter i småhus fra 60-, 70- og 80-tallet.
Prosjekt­periode: 2013 – 2016

 

Har du et oppussingsprosjekt du ikke vet helt hvor du skal skal starte med?

Her kan du kontakte en av våre forhandlere for en uforpliktende prat.

- Nå skjønner jeg hvorfor arkitekter og byggmestre med kunnskap er viktig, avslutter han.

List image
List image
List image